I dag hadde vi gleden av å få høre på et foredrag av Amal Aden. Foredraget handlet om henne og barn som opplever og har opplevd det samme som henne. Hun kom med en utrolig sterk historie om hvordan hun som seksåring aldri hadde møtt foreldrene sine og endte opp som fotsoldat. Fotsoldat blir nok absolutt det rette ordet, for som hun sa hadde hun aldri eid et eneste par sko og hadde absolutt ingen anelse om hva som foregikk i resten av verden. Men da en norsk familie trengte hushjelp fikk hun innpass til Norge. Men som hun selv sa var hun ubrukelig til husarbeid, for hun hadde jo aldri sovet med tak over hodet, langt mindre vasket et!
Derfor satte denne norske familien henne i kontakt med barnevernet. På dette tidspunktet var
Amal 13 år. Fordi barnevernet mente at hun hadde vært igjennom altfor mye smerte, lidelser og vonde opplevelser ville de ikke plassere henne i barnehjem eller fosterhjem. Men de ga henne i stedet en hybel som hun bodde alene i.
Hun kunne hverken språk, kultur eller samfunn langt mindre hvordan "normale mennesker" oppfører seg. Normer og regler var noe hun absolutt aldri hadde hørt om i allefall.
Disse hendelsene munnet til slutt ut i at hun ville forbedre innvandrersamfunnet og spesielt det somaliske, som var det hun kom fra. Hun ville gjøre det slik at barn og spesielt jentebarn fikk like rettigheter, og at de ble beskyttet og fikk lov til å være det de er, nemlig barn. Sånn at de ikke trengte å være voksne i en alder av 6 år, slik som nettopp hun måtte.
Det jeg likte best med foredraget var da hun sa; "ikke for å være rasistisk ellerno.." Denne setningen ble fulgt av at hun mente vi måtte kaste ut de innvandrerne som ikke hørte på den norske loven og ikke rettet seg etter den. Dette tydet på at Amal så på seg selv som en "hvit nordmann", noe som var veldig uvanlig men også beundringsverdig. Hun kom også med mange andre bra meninger og sitater, hvorav ett av de var; " loven må prioriteres foran religion, og disse to må aldri blandes sammen..".
Jeg var så heldig å få med meg et signert eksemplar av boken hennes "Se oss" hjem, som jeg vet jeg kommer til å lese ut fort og helt sikkert med tårevåte øyne.
Dette var et bemerkelsesverdig foredrag holdt av en utrolig sterk og modig kvinne som brydde seg fint lite om alle drapstruslene hun mottar.
Kildekritikk
for 16 år siden